Men i 1857 hadde han dratt tilbake til Christiania for å jobbe som artistisk direktør ved Christiania norske Theater. Årene fra 1857 til 1864 ble noen av hans verste år. Økonomien til teateret var dårlig, og i 1862 gikk det veldig dårlig, altså konkurs. Han møtte også motstand i forbindelse med skuespillene sine, og disse nederlagene gjorde ham bitter overfor det norske samfunnet, som han så på som trangsynt.
Høsten 1863 fikk han et reisestipend av regjeringen, og året etter dro han sydover. Bortsett fra et par kortere besøk, kom han ikke tilbake til Norge før det var gått 27 lange år. Mesteparten av denne tiden bodde han i Italia og Tyskland, og det var her han skrev de fleste av skuespillene som har gjort ham til Norges største forfatter. Først kom Brand (1866) og Peer Gynt (1867), og disse to verkene gjorde ham til Skandinavias mest kjente forfatter.
I 1871 utga han sin eneste diktsamling Digte. Ellers skrev Ibsen kun dramatikk. Forfatterskapet hans kan deles i to: Historiske dramaer og samfunnsdramaer. I 1873 kom hans siste historiske drama, Keiser og Galileer. På denne tiden var Ibsen opptatt av filosofi og nye ideer i samfunnet, særlig virksomheten til Georg Brandes. Dette ble av betydning for resten av skuespillene han skrev, og det første samfunnsdramaet hans var Samfundets støtter i 1877. Samfunnsdramaene foregår i nåtiden (altså da de ble skrevet), og det er blant disse vi finner skuespillene som gjør Ibsen til et verdensnavn innen litteratur. I rekkefølge kom nå stykker som Et dukkehjem, Gjengangere, En folkefiende, Vildanden og Hedda Gabler. Vi kan si at et felles tema for stykkene hans i denne perioden er enkeltmenneskets rett til å være seg selv, uavhengig av samfunnets forventninger og fordommer.
I 1891 flyttet Ibsen tilbake til Christiania, og ble et fast innslag i bybildet gjennom sine daglige spaserturer til Grand Café. Han fortsatte å skrive fram til 1899, da Når vi døde vaagner ble oppført. Litt etter ble han syk, og døde i 1906. Over 90 år senere regnes han fortsatt som en av verdens største dramatikere.
CATILINA, 1850
GILDET PÅ SOLHAUG, 1856
FRU INGER TIL ØSTRÅT, 1857
KONGSEMNERNE, 1863
BRAND, 1866
PEER GYNT, 1867
DE UNGES FORBUND, 1869
DIGTE, 1871
SAMFUNDETS STØTTER, 1877
ET DUKKEHJEM, 1879
GJENGANGERE, 1881
EN FOLKEFIENDE, 1882
VILDANDEN, 1884
ROSMERSHOLM, 1886
FRUEN FRA HAVET, 1888
HEDDA GABLER, 1890
BYGGMESTER SOLNESS, 1892
LILLE EYOLF, 1894
JOHN GABRIEL BORKMAN, 1896
NÅR VI DØDE VÅGNER, 1899