mandag 23. mars 2009

Sigbjørn Obstfelder


Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger i 1866, som nummer sju av i alt seksten barn. Bare seks av disse vokste opp. Faren til Sigbjørn var bakermester, og streng og pietistisk. Moren hans døde da Sigbjørn var bare 14 år gammel.


Han fikk skolegang og i 1884 fikk han et glimrende artium. Etterhvert studerte han filologi et par år før han begynte med teknikerutdannelsen som han sluttet med før han fikk tatt eksamen. Broren hans bodde i USA, og i et års tid besøkte Sigbjørn broren for å jobbe som teknisk tegner. Når han vendte tilbake til Norge ville han utdanne seg til komponist, men ombestemte seg til å bli forfatter. Grunnen til at han bestemte seg til å bli forfatter var fordi en nær venn av han som var kunsthistoriker oppmuntret han. Fra 1892 kjørte han på med skrivingen sin. Han hadde helt siden gymnastiden skrevet små fortellinger, artikler og dikt, men nå kom Obstfelder i et miljø som gav han selvtillit og tro på sin egen begavelse og evner.

I 1993 ga han ut sin første diktsamling. I denne samlingen finnes hans mest kjente dikt "Jeg ser". Han begynte med andre sjangre og utga novellen "Liv" og skrev flere artikler der han forsvarte naturalistene mot angrep i moraldebatten som pågikk. I 1895 kom to nye novelletter, og i 1896 kom hans eneste fullstendige roman "korset", som ble en publikumsuksess.


han reiste rundt i Europa hele tiden, og besøkte mest hovedstadene: : Stockholm, Berlin, Christiania, Paris, London, København.

I 1897 kom en ny utgivelse, og en ny sjanger: Skuespillet "de råde dråber".

I 1900 satte han i gang med sitt neste store prosjekt, romanen " En prests dagbok". Obstfelder ble plutselit syk og døde av tuberkolose bare 33 år gammel.


Obstfelder var en særpreget forfatter, og fikk derfor en plass i litteraturhistorien til tross for sitt korte liv og beskjedne produksjon. Han representerte en ny retning i litteraturen som kom i overgangen mellom 1800-tallet og vårt eget århundre, nyromantikken, som var perioden som fulgte etter de fire som er nevnt på disse sidene. De nyromantiske forfattene var opptatt av underbevisstheten og den nye psykologien, og gikk i dybden på enkeltindividet på en annen måte enn forfatterne før dem hadde gjort. Norges største forfatter i denn retningen, Knut Hamsun, startet på slutten av 1800-tallet, men ettersom størstedelen av hans verker ble skrevet på 1900-tallet er han ikke med i denne oversikten. Obstfelder hadde derimot hele sitt forfatterskap på 1890-tallet, og kan ses på som en typisk forfatter for tiåret som avsluttet 1800-tallet, med en stil som skulle strekke seg godt inn også i vårt århundre.


fredag 20. mars 2009

Funksjonalismen

Funksjonalismen omtales vanligvis som et modernistisk retning. Make it new er det modernistiske kravet. Funksjonallismen satser på enkel konstruksjon i den nye tidas materialer:
- Stål
- Betong
- Aluminium
- Glass

Senere på 1900-tallet kom det mange reaskjoner på stilen. I vår egen tid har likevel interessen for byggestilen tatt seg opp igjen, og bygninge og hus har blitt restaurert.

Ekspresjonismen

Ekspresjonismen betegner en uttrykksform og kunstretning og har preget mange kunsteriske disipliner som bildekunst, litteratur, musikk, teater, film og arkitektur.
Denne ismen er den første store modernistiske retningen tidlig på 1900-tallet. Kunstnerne viser oss igjennom bildene sine inntrykket verdenen gjør på dem men i ekspresjonistisk kunst går det motsatt vei. Kunsterne viser oss verdenen slik de opplever den inni seg.



Kjente ekspresjonistiske malere:

Max Beckman

Wassily Kandinsky

Oskar Kokoscka

Franz Marc

Edvard Munch



Filmskapere:

Fritz Lang



Forfattere:

Franx Kafka

August Strindberg

Stanislaw Przybyszewski



Komponister:

Anton Webern

Alban Berg





Lyrikeren av Egon Schiele