Rokokko

Rokokko er perioden og stilen som følger etter barokken rundt midten av 1700-tallet. Ordet er avledet av det franske rocaille, som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Rokokko er først og fremst forbundet med Ludvig XVs regjeringstid i Frankrike.

At maleriet skulle behage, er de franske rokokkomaleriene et godt eksempel på. I de private leilighetene som kongen, adelen og høyborgerskapet i Paris hadde skaffet seg var det bilder over alt. På veggene, på stoltrekk, ovnsbrett og gardiner. Motivene i bildene tryllet frem situasjoner som passet i den rike adelens dagdrømmer. Galante fester i engelskinspirerte parker, ofte med klare erotiske overtoner, eller pikante scener med nakne kvinner og badende nymfer.

Dersom vi betrakter bildene som et barometer på hva som var akseptert i en periode, er rokokkomaleriene interessante. De forteller at den franske overklassen nå var villig til å erkjenne at følelsene er viktige, også de erotiske. Hovedmotiver i billedkunsten handlet om forelskelse, erotisk lek, begjær og lyst. Tidligere var bilder med erotiske motiver kun forbeholdt konger og fyrster. Det ble fra hoffets side ført en aktiv kunstpolitikk og fransk kunst viste en stigende evne til å assimilere det verdifulle i det fremmede.

Store mengder nederlandsk kunst ble innført, og de franske malerne hadde stor sans for de maleriske kvalitetene disse verkene kunne tilføre. Stilmessig befant man seg fremdeles i barokken, men den var kommet over i en ny fase. Denne fasen varte til midten av århundret.