Ibsen`s nerdeliv :)

Henrik Ibsen ble født i Skien 20. Mars 1828, som sønn av en velstående kjøpmann. Da Henrik var 8 år gammel mistet faren hele formuen sin, og etter konfirmasjonen måtte han ut i arbeid. Han ble sendt til Grimstad, der han jobbet som læregutt ved et apotek i seks år hele år. På denne tiden var han så fattig at han ikke hadde råd til klær engang! og konfirmasjonsdressen ble temmelig stygg og slitt etterhvert. Om kveldene satt han på rommet sitt og leste til artium (Ibsen minner meg litt om en nerd). Samtidig begynte han å skrive. Det første skuespillet hans, Catilina, var ferdig i 1850.

Men i 1857 hadde han dratt tilbake til Christiania for å jobbe som artistisk direktør ved Christiania norske Theater. Årene fra 1857 til 1864 ble noen av hans verste år. Økonomien til teateret var dårlig, og i 1862 gikk det veldig dårlig, altså konkurs. Han møtte også motstand i forbindelse med skuespillene sine, og disse nederlagene gjorde ham bitter overfor det norske samfunnet, som han så på som trangsynt.
Høsten 1863 fikk han et reisestipend av regjeringen, og året etter dro han sydover. Bortsett fra et par kortere besøk, kom han ikke tilbake til Norge før det var gått 27 lange år. Mesteparten av denne tiden bodde han i Italia og Tyskland, og det var her han skrev de fleste av skuespillene som har gjort ham til Norges største forfatter. Først kom Brand (1866) og Peer Gynt (1867), og disse to verkene gjorde ham til Skandinavias mest kjente forfatter.

I 1871 utga han sin eneste diktsamling Digte. Ellers skrev Ibsen kun dramatikk. Forfatterskapet hans kan deles i to: Historiske dramaer og samfunnsdramaer. I 1873 kom hans siste historiske drama, Keiser og Galileer. På denne tiden var Ibsen opptatt av filosofi og nye ideer i samfunnet, særlig virksomheten til Georg Brandes. Dette ble av betydning for resten av skuespillene han skrev, og det første samfunnsdramaet hans var Samfundets støtter i 1877. Samfunnsdramaene foregår i nåtiden (altså da de ble skrevet), og det er blant disse vi finner skuespillene som gjør Ibsen til et verdensnavn innen litteratur. I rekkefølge kom nå stykker som Et dukkehjem, Gjengangere, En folkefiende, Vildanden og Hedda Gabler. Vi kan si at et felles tema for stykkene hans i denne perioden er enkeltmenneskets rett til å være seg selv, uavhengig av samfunnets forventninger og fordommer.

I 1891 flyttet Ibsen tilbake til Christiania, og ble et fast innslag i bybildet gjennom sine daglige spaserturer til Grand Café. Han fortsatte å skrive fram til 1899, da Når vi døde vaagner ble oppført. Litt etter ble han syk, og døde i 1906. Over 90 år senere regnes han fortsatt som en av verdens største dramatikere.

OVERSIKT OVER VIKTIGE VERKER:

CATILINA, 1850

GILDET PÅ SOLHAUG, 1856

FRU INGER TIL ØSTRÅT, 1857

KONGSEMNERNE, 1863

BRAND, 1866

PEER GYNT, 1867

DE UNGES FORBUND, 1869

DIGTE, 1871

SAMFUNDETS STØTTER, 1877

ET DUKKEHJEM, 1879

GJENGANGERE, 1881

EN FOLKEFIENDE, 1882

VILDANDEN, 1884

ROSMERSHOLM, 1886

FRUEN FRA HAVET, 1888

HEDDA GABLER, 1890

BYGGMESTER SOLNESS, 1892

LILLE EYOLF, 1894

JOHN GABRIEL BORKMAN, 1896

NÅR VI DØDE VÅGNER, 1899

Knudsen vs Aasen

Knud Knudsen og Ivar Aasen, begge ruvende skikkelser innen norsk språkhistorie, og uten tvil de mest betydningsfulle. Men hva var det egentlig som fikk disse to bygdeguttene til å reise seg fra mengden, ta pennen i hånden, ordet i sin munn og legge ut på et lingvistisk eventyr hinsides historisk sidestykke, en ferd som skulle bringe dem ut på ikke bare språklige, men også kulturelle farvann ingen før hadde våget seg, og til slutt meisle seg inn i vår felles kulturarv som nettopp de markante, men likevel kjente og kjære figurene vi fremdeles minnes den dag i dag? La oss se litt nærmere på hvilken bakgrunn Ivar Aasen og Knud Knudsen faktisk hadde, hvilke likheter og ulikheter som førte til deres forskjellige, men samtidig ikke helt ulike språksyn og verdier. Er det mulig at én av dem faktisk var bedre kvalifisert enn den andre og i så fall på hvilke måter? Eller har de begge god grunn til å inneha den språkhistoriske posisjonen de har navigert seg inn i, og som vi i vårt moderne språknorge kjenner dem fra?

Aasen vandret rundt og besøkte de aller fleste fylker i Norge, mens han sirlig nedtegnet grammatiske detaljer om hver av dem. Arbeidet tok ham fire år, men jobben var langt fra fullført; Nå begynte det lange og møysommelige strevet med å bearbeide materialet han hadde samlet for til slutt å smelte det om til et nytt skriftmål - Landsmålet. I mens hadde Knud Knudsen bestemt seg for at han ville basere fornorskingsprosessen på borgernes dagligtale, et mål han hadde lang erfaring med, og dessuten mente han at det var for mange bygdedialekter til at et godt skriftspråk kunne springe ut fra dem. Han anså fra starten Aasens idé som vel idealistisk og en praktisk umulighet; Han trodde ikke på en slik brå forandring av skriftspråket, den måtte skje gradvis ved hjelp av fornorsking av det danske skriftspråket - nettopp det han nå var i god gang med å gjøre.

Som tiden rant ble det til at debatten mellom de to målene tilspisset seg, og konkurransen mellom Aasen og Knudsen ble sterkere. Begge kjempet hardt for sitt eget mål gjennom utallige bøker og artikler, og begge kunne etter hvert høste mange seiere. Et klart nederlag for Knudsen var selvfølgelig Stortingets vedtak om jamstilling, og da mange skoler i de påfølgende år valgte å slutte seg til landsmålet. Den beskjedne Aasen var på sin side lykkelig over at hans livsverk vant frem, og selv om majoriteten av skoler fortsatt sverget til det danske bokspråket, fikk landsmålet hans støtte av flere og flere lærere ved allmueskolen og ved folkehøyskolene.

Skjebnen ville ha det til at Knud Knudsen døde étt år før Ivar Aasen og dermed fikk de to språkskikkelsene et nøyaktig like langt liv.

Deres metoder og synspunkter kan nok være forskjellige på mange punkter, til og med motstridende, men det endelige, grunnleggende motivet var det samme - nettopp det å ta vare på det som er norsk, å hevde Norge som en selvstendig nasjon etter å ha vært underlagt sine naboer i århundrer og rett og slett for å gi det norske folk retten til å skrive slik de snakket - å være norske.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland er en kjent norsk forfatter. Han ble født 1808 og levde til 1845, han døde i ung alder, han ble bare 37 år gammel. Han ble født i Kristiansand. Henriks søster, Camilla Collett, er også en kjent norsk forfatter.

Henrik var Norges nasjonskald. Henrik Wergeland ble kalt "folkelærer" og Bjørnson sa om ham at i Wergeland og hans visjoner om fremtiden var der en arbeider og konge, en kriminell og lovgier, en dumskalle og et geni.

2. mai 1844 fikk Henrik lungebetennelse, og ble sengeliggende. Men 17. mai insisterte han på å feire Norges nasjonaldag, da dette gjorde at lungebetennelsen utviklet seg til symptomer til tuberkulose, men i senere tid er teorien at han døde av lungekreft. Henrik skrev til sin siste dag på dødsleie.

Han hadde skrevet siden han var barn, men det var først som 19-åring at han ble dikter. Han hadde ordentlig kjærlighetssorg, og i depresjon prøvde han å at livet sitt. Å skrive om følelsene sine reddet ham fra undergangen, samtidig som det gjorde ham til dikter. I perioden 1830-1839 ga han ut 9 eksemplarer av opplysningsheftet ”for allmuen”.

Henrik hadde mye kjærlighet i sitt liv og etter å ha fridd tre ganger fikk han endelig sitt ja fra Amalie Sofie Bekkevold, de gifte seg et år senere i 1839. De fikk ingen barn sammen, men tok til seg en gutt, som Wergeland hadde fått med en tjenestepike på prestegården fire år tidligere. Han søkte om presteembete, men fikk avslag på grunn av hans livsførsel. Hendelsen som avgjorde hans søknad, var da han holdt drikkelag i vaktboden på slottet, der han skjenket kongens vaktgarde.

Kunstanmeldelse

Vakkert, drømmende, lengtende, poetisk, mystisk, skjørt og sterkt. Dette er bare litt, av det som kan beskrive kunsten vi ser på her. Bare se på hvordan kunstneren har arbeidet. Linjene er rette og sterke. Man kan se at følelsene inne i bildet bare strekker seg mot deg. Og at fargene er så sterke. Bildene kan nesten sammenlignes med Leonardo da vinci`s verk. Kunstneren har virkelig fått utdypet seg godt. Og virkelig fått fram det han mener i dette mesterverket. Bare å se samværet mellom jenta og dyrene. Virker nesten som at bildet er levende. Er helt uimotståelig vakkert. Men bildet har også en mystisk side av seg. Mystisk, men vakkert.

Rokokko

Rokokko er perioden og stilen som følger etter barokken rundt midten av 1700-tallet. Ordet er avledet av det franske rocaille, som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Rokokko er først og fremst forbundet med Ludvig XVs regjeringstid i Frankrike.

At maleriet skulle behage, er de franske rokokkomaleriene et godt eksempel på. I de private leilighetene som kongen, adelen og høyborgerskapet i Paris hadde skaffet seg var det bilder over alt. På veggene, på stoltrekk, ovnsbrett og gardiner. Motivene i bildene tryllet frem situasjoner som passet i den rike adelens dagdrømmer. Galante fester i engelskinspirerte parker, ofte med klare erotiske overtoner, eller pikante scener med nakne kvinner og badende nymfer.

Dersom vi betrakter bildene som et barometer på hva som var akseptert i en periode, er rokokkomaleriene interessante. De forteller at den franske overklassen nå var villig til å erkjenne at følelsene er viktige, også de erotiske. Hovedmotiver i billedkunsten handlet om forelskelse, erotisk lek, begjær og lyst. Tidligere var bilder med erotiske motiver kun forbeholdt konger og fyrster. Det ble fra hoffets side ført en aktiv kunstpolitikk og fransk kunst viste en stigende evne til å assimilere det verdifulle i det fremmede.

Store mengder nederlandsk kunst ble innført, og de franske malerne hadde stor sans for de maleriske kvalitetene disse verkene kunne tilføre. Stilmessig befant man seg fremdeles i barokken, men den var kommet over i en ny fase. Denne fasen varte til midten av århundret.

Ludvig Holberg

Jeg fikk i oppgave å skrive litt om Ludvig Holberg. Håper dette kommer til nytte.
ENJOY ;)

Ludvig baron Hoberg ble født 3. desember 1964 i Bergen. Han var en norsfødt forfatter og historiker. Han skrev satirer, blant parodien på antikkens og renessansens helteepos i Peder Paars.

Hovedvekten ligger på hans komedier, 26 stykker i alt, som kan deles i to grupper: intrigekomedier i en eller tre akter, og de store komediene i fem akter hvor hovedvekten ligger på satiren.

Han første arbeid:

- En introduksjon til historien til Europas nasjoner (1711)

- Introduction Til Naturens - Og Folke - Rettens Kundskab (1716)

Da Holberg i 1706 reiste til England for å studere i Oxford, våknet skrivekunsten i han.
Etter avsluttet utdanning returnerte han aldri til Norge. Han hadde studert jus, historie og språk, og ble hva vi kan kalle en sjelden lærd mann. Han ble også utnevnt til professor i metafysikk, latin og historie.

Holberg elsket som sagt å reise, og tilbrakte flere år til sammen til fots i Europa, vandrende fra et sted til et annet. Her plukket han opp nye sjangrer som ikke enda var kommet til Norden. Kjente skribenter fra hele verden, blant annet Moliere, inspirerte hans forfatterskap og hjalp ham å skape noen glimrende verk – ikke bare innenfor komedie, men også blant andre sjangrer.

Ludvig Holberg arbeidet i "raptuser", og var innom mange ulike sjangre. Det var dels styrt av hans egne interesser, og dels som følge av ytre påvirkning. I årene pietisten Christian 6 satt på tronen (1730-1746) var det forbud mot teater, men dette ble opphevet umiddelbart etter kongens død, og da ble det etablert flere teatre i København. Det førte til framføring av en rekke av Holbergs stykker.

Ludvig Holberg forble ugift, og var en sparsommelig mann. Smarte investeringer gjorde ham til en meget rik mann. Rikdommene investerte han i jordegods, og var en stor godseier da han ble adlet i 1746. Som rik og barnløs var Ludvig Holberg interessant for Sorø akademi, som aktivt gikk inn for å få gjort Holberg til baron, mot at han skulle testamentere sine eiendommer til akademiet.
I 1748 kunne Ludvig Holberg trekke seg tilbake fra det praktiske arbeidet ved Universitetet, og han tilbrakte da mye av tiden sin på gården Tersløse på Sjælland. De siste årene var han sykelig, og sengeliggende fra sommeren 1753.

28. januar 1754 døde Ludvig Holberg i København, vel 69 år gammel. Det endte et bemerkelsesverdig liv. Han hadde gjort seg bemerket som skribent, dramatiker, historiker, debattant, professor, administrator, spekulant og donator, og han var 6. mars 1747 blitt adlet som baron.

Håper ikke det ble for mye fakta for dere lesere! :)

Skoleblogg

Bestemte meg for å gjøre om denne bloggen til en skoleblogg. Så her kommer jeg til å skrive om skolesaker, og det vi gjennomgår på skolen. Håper denne bloggen blir nyttig :)

Mvh Michelle

Lier mentalsykehus.

I går kveld besøkte jeg og noen venninner Lier mentalsykehus. Herregud så skummelt. Var en utrolig ekkel stemmning der. Og vi sverger på at vi så skygger og hørte lyder. Anbefales ikke for den mørkeredde ihvertfall. 

Noen som har vært der?

Månedens må ha!

Syntes dette antrekket som Taylor Momsen har brukt i gossip girl var rett og slett skikkelig fint. Det er et veldig klassisk antrekk, som jeg likte veldig godt!

Enjoy! :)